1. Samuelsbok 22,15
13 Da sa Saul til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og et sverd, og ved å søke råd fra Gud for ham, slik at han skulle reise seg mot meg, ved å ligge i bakhold, slik det er i dag?"
14 Ahimelek svarte kongen og sa: "Og hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, kongens svigersønn, høvding over din livvakt, og æret i ditt hus?
Var det bare i dag jeg begynte å søke råd fra Gud for ham? Slett ikke! La ikke kongen anklage din tjener eller noen i min fars hus, for din tjener vet ingenting om hele denne saken."
16 Men kongen erklærte: "Ahimelek, du og hele din fars hus skal sannelig dø!"
17 Og kongen sa til vaktene som var hos ham: "Vend dere om og drep Herrens prester, fordi deres hånd også er med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke informerte meg." Men kongens tjenere var ikke villige til å rekke ut sine hender for å angripe Herrens prester.
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- Den dag var det da ikke første gang jeg adspurte Gud for ham. Det være langt fra meg å gjøre slikt! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noe til last! For din tjener har ikke visst det minste grand om alt dette.
- OTB
- Var det bare i dag jeg begynte å søke råd fra Gud for ham? Slett ikke! La ikke kongen anklage din tjener eller noen i min fars hus, for din tjener vet ingenting om hele denne saken."
- B1930
- Den dag var det da ikke første gang jeg adspurte Gud for ham. Det være langt fra mig å gjøre sådant! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noget til last! For din tjener har ikke visst det minste grand om alt dette.
- BSB
- Was that day the first time I inquired of God for him? Far be it from me! Let not the king accuse your servant or any of my father’s household, for your servant knew nothing of this whole affair—not in part or in whole.”
- KJV
- Did I then begin to enquire of God for him? be it far from me: let not the king impute any thing unto his servant, nor to all the house of my father: for thy servant knew nothing of all this, less or more.
- WEB
- Have I today begun to inquire of God for him? Be it far from me! Don’t let the king impute anything to his servant, nor to all the house of my father; for your servant knew nothing of all this, less or more.”
- ASV
- Have I to-day begun to inquire of God for him? be it far from me: let not the king impute anything unto his servant, nor to all the house of my father; for thy servant knoweth nothing of all this, less or more.
- DARBY
- Was it to-day that I began to inquire of God for him? be it far from me: let not the king charge anything to his servant, [nor] to all the house of my father; for thy servant knew nothing of all this, less or more.
- BLB
- Today did I begin to inquire for him of God? Far be it from me! Let not the king impute anything to his servant, [or] to any in the house of my father. For your servant knew nothing of all this matter, small or great.”
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
1. Peter 3,16–17
og behold en god samvittighet, slik at i den saken dere blir baktalt, vil de som forakter deres gode oppførsel i Kristus, bli gjort til skamme.
Les i sammenheng1. Samuelsbok 25,36
Da kom Abigail til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som et kongemåltid. Og Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset; så hun fortalte ham ingenting i det hele tatt før morgenlyset.
Les i sammenheng1. Mosebok 20,5–6
Sa han ikke selv til meg: ‘Hun er min søster’? Og hun selv sa: ‘Han er min bror.’ Jeg har gjort dette med god samvittighet og uskyldige hender.»
Les i sammenheng2. Korinterbrev 1,12
For vår ros er dette, vårt samvittighets vitnesbyrd, at vi har oppført oss i verden, og særlig mot dere, i hellighet og guddommelig oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
Les i sammenheng2. Samuelsbok 15,11
Og to hundre menn dro med Absalom fra Jerusalem, som hadde blitt invitert; de dro i uskyld, uten å vite noe.
Les i sammenheng