Sanballat

Da Sanballat horonitten og Tobia ammonittenes embetsmann hørte om dette, ble de meget misfornøyde over at noen hadde kommet for å søke israelittenes velferd.

Men da Sanballat horonitten, Tobia ammonittenes embetsmann, og Geshem araberen hørte om det, hånte og latterliggjorde de oss. “Hva er det dere gjør?” spurte de. “Gjør dere opprør mot kongen?”

Da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge opp muren, ble han rasende og meget sint, og han spottet jødene.

Da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at reparasjonene av Jerusalems murer hadde gått fremover og at bruddene ble lukket, ble de meget sinte.

¹ Da det ble rapportert til Sanballat, Tobia, Geshem araberen, og resten av våre motstandere at jeg hadde gjenoppbygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den—selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt dørene i portene—

² sendte Sanballat og Geshem meg en melding: “Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten.” Men de planla å skade meg.

Så, ved den femte anledningen, sendte Sanballat sin tjener til meg med den samme meldingen, og i hans hånd var et åpent brev

¹² Da innså jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men han hadde uttalt sin profeti mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.

¹³ Han ble leid for å skremme meg slik at jeg ville handle i frykt og synde, og de kunne ha grunnlag for en ond rapport for å vanære meg.

¹⁴ Husk, min Gud, Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og resten av profetene som prøvde å skremme meg.

En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Så jeg drev ham bort fra meg.