Job 7,4

2 Akkurat som en trell lengter etter skyggen,
Og som en arbeider som ivrig venter på sin lønn,

3 Så er jeg gitt måneder av fåfengt strev,
Og netter fylt med uro er tildelt meg.

Når jeg legger meg, spør jeg: ‘Når skal jeg stå opp?’
Men natten drar ut,
Og jeg er urolig til det blir morgen.

5 Mitt kjøtt er dekket med mark og støvklumper,
Min hud herder og sprekker opp.

6 Mine dager går raskere enn en veverskyttel,
Og de avsluttes uten håp.

Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB
When I lie down I think: ‘When will I get up?’ But the night drags on, and I toss and turn until dawn.
KJV
When I lie down, I say, When shall I arise, and the night be gone? and I am full of tossings to and fro unto the dawning of the day.
WEB
When I lie down, I say, ‘When will I arise, and the night be gone?’ I toss and turn until the dawning of the day.
ASV
When I lie down, I say, When shall I arise, and the night be gone? And I am full of tossings to and fro unto the dawning of the day.
DARBY
If I lie down, I say, When shall I rise up, and the darkness be gone? and I am full of tossings until the dawn.
BLB
When I lie down, then I say, ‘When shall I arise?’ But the night is measured out, and I am full of tossings until dawn.
ÅB
Når jeg legger meg, da sier jeg: Når skal jeg stå opp? Og lang blir kvelden, og jeg blir trett av å kaste meg hit og dit inntil morgenlysningen.
OTB
Når jeg legger meg, spør jeg: ‘Når skal jeg stå opp?’
Men natten drar ut,
Og jeg er urolig til det blir morgen.
B1930
Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references