Jesaja 41,9

God's faithfulness Identity and self-worth

⁷ Håndverkeren oppmuntrer gullsmeden, og han som glatter med hammeren oppmuntrer ham som slår på ambolten. De sier om loddet, "Det er godt." De fester det med spiker så det ikke skal velte.

⁸ "Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, etterkommere av Abraham, min venn,

Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens fjerneste deler. Jeg sa: 'Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

¹⁰ Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke motløs, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg og hjelpe deg; jeg vil holde deg oppe med min rettferdige høyre hånd.

¹¹ Alle som er rasende mot deg skal bli til skamme og vanære; de som strider mot deg skal bli som intet og gå til grunne.

Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: I brought you from the ends of the earth and called you from its farthest corners. I said, ‘You are My servant.’ I have chosen and not rejected you.
KJV: Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
WEB: you whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from its corners, and said to you, ‘You are my servant. I have chosen you and have not cast you away.’
ASV: thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;
DARBY: thou whom I have taken from the ends of the earth, and called from the extremities thereof, and to whom I said, Thou art my servant, I have chosen thee and not rejected thee,
BLB: whom I have taken from the ends of the earth and called you from its corners, and said to you ‘You [are] My servant, I have chosen you and not rejected you’—

ÅB: Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg!
OTB: Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens fjerneste deler. Jeg sa: 'Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
B1930: Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig!

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

1. Samuelsbok 12,22
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
Read in context
Salmene 94,14
For Herren vil ikke forlate sitt folk,
Og han vil ikke oppgi sin arv.
Read in context
5. Mosebok 7,6–7
For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være Hans dyrebare eiendom blant alle folkene på jordens overflate.
Read in context
Jakob 2,5
Hør, mine kjære brødre og søstre: Har ikke Gud valgt dem som er fattige i verdens øyne til å være rike i tro og arvinger til riket Han lovet dem som elsker Ham?
Read in context
Josva 24,2–4
Josva sa til hele folket: «Dette sier Herren, Israels Gud: ‘I gamle dager bodde deres forfedre, inkludert Tarah, far til Abraham og Nahor, på den andre siden av Eufratelven og tilba andre guder.
Read in context
Romerne 11,1–2
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For jeg er også en israelitt, en etterkommer av Abraham, fra Benjamins stamme.
Read in context
1. Korinterbrev 1,26–29
For betrakt deres kall, brødre og søstre, at det ikke var mange vise etter kjødet, ikke mange mektige, ikke mange adelige;
Read in context
Jesaja 41,2
Hvem har vekket opp en fra øst, som Han kaller i rettferdighet til sin tjeneste? Han overgir folkeslag til ham og underlegger seg konger. Han gjør dem som støv med sitt sverd, som vindblåst agner med sin bue.
Read in context