Daniel 6,20

18 Kongen vendte tilbake til sitt palass og tilbrakte natten fastende; han avslo all underholdning, og selv søvnen unngikk ham.

19 Ved daggry sto kongen opp og gikk i hast til løvehulen.

Da han nærmet seg hulen, ropte han med en stemme av angst: "Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?"

21 Da talte Daniel til kongen: "O konge, må du leve for alltid!

22 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes munner, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for Ham; heller ikke har jeg gjort noe galt mot deg, o konge."

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Og da han kom nær til hulen, ropte han med sorgfull røst på Daniel. Han tok til orde og sa til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse deg fra løvene?
OTB
Da han nærmet seg hulen, ropte han med en stemme av angst: "Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?"
B1930
Og da han kom nær til hulen, ropte han med sorgfull røst på Daniel. Han tok til orde og sa til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse dig fra løvene?
BSB
When he reached the den, he cried out in a voice of anguish, “O Daniel, servant of the living God, has your God, whom you serve continually, been able to deliver you from the lions?”
KJV
And when he came to the den, he cried with a lamentable voice unto Daniel: and the king spake and said to Daniel, O Daniel, servant of the living God, is thy God, whom thou servest continually, able to deliver thee from the lions?
WEB
When he came near to Daniel in the den, he cried with a troubled voice. The king spoke and said to Daniel, “Daniel, servant of the living God, is your God, whom you serve continually, able to deliver you from the lions?”
ASV
And when he came near unto the den to Daniel, he cried with a lamentable voice; the king spake and said to Daniel, O Daniel, servant of the living God, is thy God, whom thou servest continually, able to deliver thee from the lions?
DARBY
And when he came near unto the den, he cried with a mournful voice unto Daniel: the king spoke and said unto Daniel, O Daniel, servant of the living God, hath thy God whom thou servest continually been able to save thee from the lions?
BLB
And at his coming near to the den, to Daniel, with a pained voice he cried out. The king was speaking and saying to Daniel, “O Daniel, servant of the living God, your God, to whom you give service continually, has He been able to deliver you from the lions?”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser