2. Mosebok 12,40
38 En blandet folkemengde dro også opp med dem, sammen med flokker og hjorder, et meget stort antall buskap.
39 Og de bakte deigen som de hadde tatt med seg ut av Egypt til kaker av usyret brød. For den hadde ikke blitt syret, siden de ble drevet ut av Egypt og ikke kunne vente, og de hadde ikke forberedt noen forsyninger for seg selv.
Nå var den tiden Israels barn hadde bodd i Egypt 430 år.
41 Og ved slutten av 430 år, på denne samme dagen, dro alle Herrens hærer ut av landet Egypt.
42 Det er en natt som skal holdes i ære for Herren for å ha ført dem ut av landet Egypt; denne natten er for Herren, å holdes av alle Israels barn gjennom alle deres generasjoner.
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti år.
- OTB
- Nå var den tiden Israels barn hadde bodd i Egypt 430 år.
- B1930
- Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år.
- BSB
- Now the duration of the Israelites’ stay in Egypt was 430 years.
- KJV
- Now the sojourning of the children of Israel, who dwelt in Egypt, was four hundred and thirty years.
- WEB
- Now the time that the children of Israel lived in Egypt was four hundred thirty years.
- ASV
- Now the time that the children of Israel dwelt in Egypt was four hundred and thirty years.
- DARBY
- And the residence of the children of Israel that they resided in Egypt was four hundred and thirty years.
- BLB
- And the dwelling of the sons of Israel who lived in Egypt thirty years. and four hundred years
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
1. Mosebok 15,13
Da sa Herren til Abram: «Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, hvor de skal bli slaver og undertrykt i fire hundre år.
Les i sammenhengApostlenes gjerninger 7,6
Gud talte slik: ‘Dine etterkommere vil være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de vil bli slaver og mishandlet i fire hundre år.
Les i sammenhengApostlenes gjerninger 13,17
Israels folks Gud valgte våre forfedre og lot folket blomstre under deres opphold i Egypt, og med en opphøyet arm førte Han dem ut derfra.
Les i sammenheng1. Mosebok 12,1–3
Herren sa til Abram: «Forlat ditt land, din slekt og din fars hus, og dra til det landet jeg vil vise deg.
Les i sammenhengGalaterne 3,16–17
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke «og til ættene,» som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt,» som er Kristus.
Les i sammenhengHebreerne 11,9
Ved tro bodde han som en fremmed i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til det samme løftet.
Les i sammenheng