2. Kongebok 4,30

28 Da sa hun, "Ba jeg om en sønn fra min herre? Sa jeg ikke, 'Ikke villed meg'?"

29 Da sa han til Gehasi, "Gjør deg klar, ta min stav i hånden og gå. Hvis du møter noen, ikke hils på ham, og hvis noen hilser på deg, ikke svar ham. Og legg min stav på guttens ansikt."

Men guttens mor sa, "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg." Så han reiste seg og fulgte henne.

31 Nå gikk Gehasi foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd eller respons. Så han vendte tilbake for å møte ham og fortalte ham, "Gutten har ikke våknet."

32 Da Elisja kom inn i huset, se, gutten var død og lå på sengen hans.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Da sto han opp og fulgte med henne.
OTB
Men guttens mor sa, "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg." Så han reiste seg og fulgte henne.
B1930
Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Da stod han op og fulgte med henne.
BSB
And the mother of the boy said, “As surely as the LORD lives and as you yourself live, I will not leave you.” So he got up and followed her.
KJV
And the mother of the child said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
WEB
The child’s mother said, “As the LORD lives, and as your soul lives, I will not leave you.” So he arose, and followed her.
ASV
And the mother of the child said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
DARBY
And the mother of the lad said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee! And he rose up and followed her.
BLB
And the mother of the child said, “[As] YHWH lives and [as] your soul lives, I will not leave you.” And he arose and followed her.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • 2. Kongebok 2,2

    Elia sa til Elisja: «Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja sa: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de dro ned til Betel.

    Les i sammenheng
  • Rut 1,16–18

    Men Rut svarte: “Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra å følge deg. Hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud min Gud.

    Les i sammenheng
  • 2. Kongebok 2,4

    Så sa Elia til ham, «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte, «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de dro til Jeriko.

    Les i sammenheng
  • 2. Mosebok 33,12–16

    Moses sa til Herren: «Du har sagt til meg: ‘Led dette folket,’ men Du har ikke fortalt hvem Du vil sende med meg. Du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.’

    Les i sammenheng