1. Mosebok 18,13
11 Nå var Abraham og Sara gamle, langt opp i årene; Sara var forbi den alderen hvor hun kunne få barn.
12 Så lo Sara for seg selv og tenkte, “Etter at jeg er utslitt og min herre er gammel, skal jeg ha denne glede?”
Da sa Herren til Abraham, “Hvorfor lo Sara og sa, ‘Skal jeg virkelig føde et barn, nå som jeg er gammel?’
14 Er noe for vanskelig for Herren? På den fastsatte tid neste år, vil jeg komme tilbake til deg, og Sara skal ha en sønn.”
15 Sara var redd, så hun nektet det og sa, “Jeg lo ikke.” Men Han sa, “Nei, men du lo.”
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nå jeg er blitt gammel?
- OTB
- Da sa Herren til Abraham, “Hvorfor lo Sara og sa, ‘Skal jeg virkelig føde et barn, nå som jeg er gammel?’
- B1930
- Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?
- BSB
- And the LORD asked Abraham, “Why did Sarah laugh and say, ‘Can I really bear a child when I am old?’
- KJV
- And the LORD said unto Abraham, Wherefore did Sarah laugh, saying, Shall I of a surety bear a child, which am old?
- WEB
- The LORD said to Abraham, “Why did Sarah laugh, saying, ‘Will I really bear a child when I am old?’
- ASV
- And Jehovah said unto Abraham, Wherefore did Sarah laugh, saying, Shall I of a surety bear a child, who am old?
- DARBY
- And Jehovah said to Abraham, Why is this, that Sarah laughs, saying, Shall I indeed bear, when I am become old?
- BLB
- And YHWH said to Abraham, “Why did this one, Sarah, laugh, saying, ‘Shall I truly bear [a child] when I am old?’
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
Johannes 2,25
Han trengte ikke at noen skulle vitne om menneskene, for han visste selv hva som var i hver enkelt.
Les i sammenheng