Job 39,3
1 «Vet du når fjellgeitene føder?
Ser du på når hjortene får sine unger?
2 Kan du telle månedene de fullfører,
Eller vet du tiden de føder?
De kneler ned, de føder sine unger,
De kvitter seg med sine fødselsveer.
4 Deres avkom vokser seg sterke, modnes i det åpne feltet;
De drar bort og vender ikke tilbake til dem.
5 Hvem satte villeselet fri?
Og hvem løste det raske eselet fra dets bånd,
Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- De bøyer seg, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
- OTB
- De kneler ned, de føder sine unger,
De kvitter seg med sine fødselsveer. - B1930
- De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
- BSB
- They crouch down and bring forth their young; they deliver their newborn.
- KJV
- They bow themselves, they bring forth their young ones, they cast out their sorrows.
- WEB
- They bow themselves. They bear their young. They end their labor pains.
- ASV
- They bow themselves, they bring forth their young, They cast out their pains.
- DARBY
- They bow themselves, they give birth to their young ones, they cast out their pains;
- BLB
- They bend down [and] squeeze out their young; their labor pains they send forth.