Job 39,15
13 «Strutsens vinger vifter gledelig,
Med vingefjær og fjær av hengivenhet,
14 For hun etterlater sine egg på bakken,
Og lar dem varmes i støvet,
Og hun er uvitende om at en fot kan knuse dem,
Eller at et vilt dyr kan trampe dem ned.
16 Hun behandler sine unger hardt, som om de ikke var hennes;
Selv om hennes arbeid er forgjeves, er hun ubekymret,
17 Fordi Gud har fratatt henne visdom,
Og ikke har gitt henne en del av forstand.
Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
- OTB
- Og hun er uvitende om at en fot kan knuse dem,
Eller at et vilt dyr kan trampe dem ned. - B1930
- og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
- BSB
- She forgets that a foot may crush them, or a wild animal may trample them.
- KJV
- And forgetteth that the foot may crush them, or that the wild beast may break them.
- WEB
- and forgets that the foot may crush them, or that the wild animal may trample them.
- ASV
- And forgetteth that the foot may crush them, Or that the wild beast may trample them.
- DARBY
- And forgetteth that the foot may crush them, or that the beast of the field may trample them.
- BLB
- and she forgets that a foot may crush it, or that a creature of the field might tread [over] it.