Salmene 42,5

Salmisten snakker til seg selv: Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Sett ditt håp til Gud.

Dag 6 av 7 · ca. 4 minutter

1 Les

Salmene 42,5

3 Mine tårer har vært min føde dag og natt,
Mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»
4 Jeg minnes dette og utøser min sjel i meg.
For jeg pleide å gå med folkemengden og lede dem til Guds hus,
Med jubelrop og takksigelse, en skare som feirer høytid.
5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel?
Og hvorfor er du urolig i meg?
Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham
For hans frelsende nærvær, min Gud.
6 Min sjel er nedtrykt i meg;
Derfor minnes jeg deg fra Jordans land
Og Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.
7 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall;
Alle dine brenninger og bølger har gått over meg.

Trykk på et vers for å kopiere det. Bruk markørpennen for å markere det du vil huske.

Åpne i leseren

2 Tenk over

Ta deg tid. Notatene lagres bare på denne enheten.

  1. Hva sier du til deg selv når du er nedfor?

  2. Hvem kan du være ærlig med?

3 Ta med deg

Gud, jeg setter mitt håp til deg i dag. Amen.