Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Habakkuk 1,11

Dom og rettferdig straff

9 De kommer alle for vold,
deres ansikter vendt fremover.
De samler fanger som sand.

10 De spotter konger
og gjør fyrster til latter.
De ler av hver festning,
for de hoper opp jord og tar den.

Så feier de forbi som vinden og går videre.
Men de er skyldige menn,
hvis egen styrke er deres gud."

12 Er du ikke fra evighet,
Herre min Gud, min Hellige?
Du skal ikke forgå.
Herre, du har utnevnt dem til dom,
og du, O Klippe, har fastsatt dem for tilrettevisning.

13 Dine øyne er for rene til å se det onde,
og du kan ikke se på urett med velvilje.
Hvorfor ser du på dem som handler forrædersk?
Hvorfor er du stille når de ugudelige sluker
dem som er mer rettferdige enn de?

Les hele kapitlet

Dette ble sagt til Israel i en bestemt tid, så det er lurt å lese det sammen med teksten rundt. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Så stryker de avsted som en vind og farer fram og drar skyld over seg; deres kraft er deres gud.
OTB
Så feier de forbi som vinden og går videre.
Men de er skyldige menn,
hvis egen styrke er deres gud."
B1930
Så stryker de avsted som en vind og farer frem og drar skyld over sig; deres kraft er deres gud.
BSB
Then they sweep by like the wind and pass on through. They are guilty; their own strength is their god.”
KJV
Then shall his mind change, and he shall pass over, and offend, imputing this his power unto his god.
WEB
Then they sweep by like the wind and go on. They are indeed guilty, whose strength is their god.”
ASV
Then shall he sweep by [as] a wind, and shall pass over, and be guilty, [even] he whose might is his god.
DARBY
Then will his mind change, and he will pass on, and become guilty: this his power is become his God.
BLB
Then he sweeps through like the wind and passes on; he is guilty, this one; his power [is] unto his god.”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Daniel 5,20

    Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble hard av stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone og fratatt sin herlighet.

    Les i sammenheng

  • Daniel 4,30–34

    Kongen talte og sa: "Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd som en kongelig residens ved min mektige kraft og til ære for min majestet?"

    Les i sammenheng

  • Daniel 5,3–4

    Så hentet de gullkarene som hadde blitt tatt fra Guds tempel i Jerusalem, og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem.

    Les i sammenheng

  • Jeremia 4,11–12

    På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: «En brennende vind fra de øde høyder i ørkenen blåser mot Mitt folk, ikke for å kaste eller rense;

    Les i sammenheng