2. Samuelsbok 2,20

18 Nå var de tre sønnene til Seruja der: Joab, Abisjai og Asael. Og Asael var så rask til fots som en av gasellene på marken.

19 Og Asael forfulgte Abner og vendte seg ikke til høyre eller til venstre fra å følge ham.

Da snudde Abner seg og sa, "Er det deg, Asael?" Og han svarte, "Det er jeg."

21 Så sa Abner til ham, "Vik av til din høyre eller til din venstre, og ta tak i en av de unge mennene for deg selv, og ta hans rustning." Men Asael ville ikke vike av fra å følge ham.

22 Så gjentok Abner igjen til Asael, "Vik av fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da vise mitt ansikt til din bror Joab?"

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Da vendte Abner seg om og sa: Er det du, Asael? Han svarte: Ja.
OTB
Da snudde Abner seg og sa, "Er det deg, Asael?" Og han svarte, "Det er jeg."
B1930
Da vendte Abner sig om og sa: Er det du, Asael? Han svarte: Ja.
BSB
And Abner glanced back and said, “Is that you, Asahel?” “It is,” Asahel replied.
KJV
Then Abner looked behind him, and said, Art thou Asahel? And he answered, I am.
WEB
Then Abner looked behind him and said, “Is that you, Asahel?” He answered, “It is.”
ASV
Then Abner looked behind him, and said, Is it thou, Asahel? And he answered, It is I.
DARBY
Then Abner looked behind him, and said, Art thou Asahel? And he said, I am.
BLB
And Abner looked behind him and said, “[Is] this you, Asahel?” And He answered, “It is I.”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie